Hva er psykososialt arbeidsmiljø?
Psykososialt arbeidsmiljø er de psykologiske og sosiale forholdene i arbeidet: hvordan folk opplever arbeidet sitt, og hvordan de har det med hverandre. Det handler om krav, kontroll, forutsigbarhet og mening – og om støtte, ledelse, konflikter og krenkelser. Arbeidsmiljøloven § 4-3 krever at det er fullt forsvarlig, og fra 1. januar 2026 sier forskriften hvilke faktorer som skal kartlegges og vurderes. Her er begrepet, faktorene, loven og hvordan det måles.
Hva betyr psykososialt arbeidsmiljø?
Ordet er satt sammen av to deler. STAMI skiller dem slik: «Psykologiske arbeidsfaktorer handler om opplevelse av arbeidssituasjon og arbeidsinnhold. Sosiale arbeidsfaktorer handler om det mellommenneskelige samspillet på jobb.» Arbeidstilsynet sier det kortere: psykososialt arbeidsmiljø «handler om hvordan arbeidstakerne opplever arbeidet og arbeidssituasjonen sin». Det er altså ikke én ting, men summen av hvordan arbeidet er lagt opp og hvordan folk behandler hverandre – og det måles ved å spørre dem det gjelder.
Begrepet forveksles ofte med trivsel. Trivsel er en følge; det psykososiale arbeidsmiljøet er forholdene som gir den. Verken arbeidsmiljøloven § 4-3 eller forskriftens kapittel 1A bruker ordet trivsel: de krever at forholdene er forsvarlige, uansett hvor fornøyde folk sier de er. Les mer om forskjellen på en trivselsundersøkelse og en arbeidsmiljøundersøkelse.
Hvilke faktorer regnes som psykososialt arbeidsmiljø?
Arbeidsmiljøloven § 4-3 nevner i andre ledd fire faktorer – uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet – og stiller i de neste leddene krav om integritet og verdighet, mulighet for kontakt og kommunikasjon, vern mot trakassering og vern mot vold og trusler. Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-1 samler dem i én liste, som gjelder «blant annet»:
- uklare eller motstridende krav og forventninger i arbeidet
- emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- arbeidsmengde og tidspress som innebærer ubalanse mellom arbeidet som skal utføres, og den tiden som er til rådighet
- støtte og hjelp i arbeidet
- mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten
- trakassering, herunder seksuell trakassering
- vold og trusler
- selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet
Listen er ikke uttømmende. Arbeidstilsynet nevner selvbestemmelse og innflytelse som egen faktor på sine sider (den står i lovens § 4-2), og ledelse, rolleklarhet, forutsigbarhet og mening går igjen i forskningen. Artiklene her forklarer elleve faktorer, én om gangen: hva en lav score betyr, og hva arbeidsgiveren kan gjøre.
Hva krever loven av arbeidsgiveren?
Arbeidsmiljøloven § 4-3 første ledd begynner med at arbeidet skal «organiseres, planlegges og gjennomføres slik at» de psykososiale forholdene er fullt forsvarlige ut fra hensynet til helse, sikkerhet og velferd. Hvordan det skal gjøres, står i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 1A, som gjelder fra 1. januar 2026:
Hele kravet, steg for steg, står på Lovkrav. Hva som ble nytt i 2026, står i artikkelen om de nye reglene, og kravene til kartleggingen har sin egen.
Hvordan kartlegges det psykososiale arbeidsmiljøet?
Ved å spørre dem det gjelder – anonymt, så svarene blir ærlige – og ved å bruke det dere allerede vet. Arbeidstilsynet anbefaler flere kilder: «arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder, avviksmeldinger, medarbeidersamtaler eller uformelle samtaler». En anonym undersøkelse gir tall per faktor og per gruppe som kan følges over tid; vernerunden og samtalene viser hva som ligger bak. Les hvordan dere gjennomfører en arbeidsmiljøkartlegging, hvilke spørsmål som bør være med og hvordan risikoen vurderes.
Hvorfor betyr det noe for helse og sykefravær?
STAMI skriver at «en betydelig andel av sykefraværet kan knyttes til psykososiale risikofaktorer i arbeidet». Instituttets kunnskapsoppsummeringer finner at høye krav kombinert med lav kontroll, og mobbing og trakassering, øker risikoen for sykefravær, mens kontroll over eget arbeid og egen arbeidstid og et godt sosialt klima reduserer den; mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon reduserer også risikoen for uførepensjon. Som beskyttende faktorer nevner STAMI støttende og rettferdig ledelse, balanse mellom krav og kontroll, godt arbeidsklima og positive utfordringer.
Hvem har ansvaret?
Arbeidsgiveren. Verneombudet skal påse at «arbeidstakernes psykososiale arbeidsmiljø er ivaretatt» (arbeidsmiljøloven § 6-2) og tas med på råd, og de ansatte har plikt til å medvirke (§ 2-3 og forskriften § 1A-5). Les om verneombudets rolle i det psykososiale arbeidsmiljøet.