Arbeidsmiljøkartlegging: hvordan kartlegger man arbeidsmiljøet?

En arbeidsmiljøkartlegging er en systematisk gjennomgang av forholdene i arbeidet som kan påvirke de ansattes helse, sikkerhet og velferd – fysiske, organisatoriske og psykososiale. Den er første steg i det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) loven krever: kartlegge farer og problemer, vurdere risikoen, lage planer og sette i verk tiltak. Kartleggingen gjøres sammen med de ansatte og verneombudet, med mer enn én kilde, og den dokumenteres og gjentas.

Oppdatert 16. oktober 2026 · 4 min lesing

Hva krever loven?

Plikten står både i arbeidsmiljølovens bestemmelse om systematisk HMS-arbeid og i internkontrollforskriften, med nesten de samme ordene:

Arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav ckartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoenInternkontrollforskriften § 5 andre ledd nr. 6kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risiko, samt utarbeide tilhørende planer og tiltak for å redusere risikoforholdene

Dette punktet skal dokumenteres skriftlig. Internkontrollforskriften § 5 sier: «Skriftlig dokumentasjon etter denne forskrift skal minst omfatte annet ledd nr. 4) til og med nr. 8) i denne paragraf.» For det psykososiale arbeidsmiljøet sier forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2 i tillegg at kartleggingen skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter, tilpasses virksomheten, gjentas regelmessig og dokumenteres. Se kravene til kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet og om medarbeiderundersøkelse er lovpålagt.

Hva skal kartlegges?

Arbeidsmiljøloven § 4-1 setter rammen: «Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd.» Hva som regnes som psykososialt arbeidsmiljø, og hvilke faktorer loven nevner, står samlet i Hva er psykososialt arbeidsmiljø?. Kartleggingen dekker derfor mer enn ett område:

Det fysiske arbeidsmiljøet (§ 4-4): forhold som støy, inneklima, lys, kjemikalier og ergonomi.
Organiseringen av arbeidet (§ 4-2, om tilrettelegging, medvirkning og utvikling): arbeidstid, bemanning, endringer og hvordan de ansatte er med.
Det psykososiale arbeidsmiljøet (§ 4-3 og forskriften kapittel 1A): blant annet arbeidsmengde og tidspress, uklare eller motstridende krav, emosjonelle belastninger, støtte og hjelp, kontakt med andre og innflytelse over eget arbeid. Trakassering og vold og trusler har egne kapitler i forskriften, 2A og 3A.
Det som er særlig for virksomheten: arbeidsoppgaver, utstyr og situasjoner som bare finnes hos dere.

Hvilke metoder kan dere bruke?

Ingen metode fanger alt. Arbeidstilsynet skriver om det psykososiale arbeidsmiljøet: Hvordan vernerunden kan ta med det psykososiale, står i en egen artikkel.

«For å få et godt bilde av det psykososiale arbeidsmiljøet, bør virksomheten bruke flere kilder i kartleggingen, som for eksempel arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder, avviksmeldinger, medarbeidersamtaler eller uformelle samtaler.»

Arbeidstilsynet, Psykososialt arbeidsmiljø

Og om risikovurdering generelt: «Bruk også dokumentasjon og erfaringer fra tidligere uønskede hendelser og avvik, vernerunder, arbeidsmiljøundersøkelser og lignende i kartleggingen.» Metodene utfyller hverandre:

Vernerunde: Godt tilFysiske forhold, utstyr og rutiner, sett på stedet; Mindre godt tilDet folk ikke sier høyt

Arbeidsmiljøundersøkelse: Godt tilÅ høre fra alle samtidig, anonymt, og måle det samme over tid; Mindre godt tilÅ forklare hvorfor

Medarbeidersamtaler og møter: Godt tilÅrsaker og forslag til tiltak; Mindre godt tilDet som er vanskelig å si til sin egen leder

Avviksmeldinger og hendelser: Godt tilDet som faktisk har skjedd; Mindre godt tilDet som ennå ikke har skjedd

Sykefravær og turnover: Godt tilÅ se at noe endrer seg over tid; Mindre godt tilHva endringen skyldes

Målinger av støy, inneklima og lignende: Godt tilFysiske forhold som må tallfestes; Mindre godt tilPsykososiale forhold

Metode	Godt til	Mindre godt til
Vernerunde	Fysiske forhold, utstyr og rutiner, sett på stedet	Det folk ikke sier høyt
Arbeidsmiljøundersøkelse	Å høre fra alle samtidig, anonymt, og måle det samme over tid	Å forklare hvorfor
Medarbeidersamtaler og møter	Årsaker og forslag til tiltak	Det som er vanskelig å si til sin egen leder
Avviksmeldinger og hendelser	Det som faktisk har skjedd	Det som ennå ikke har skjedd
Sykefravær og turnover	Å se at noe endrer seg over tid	Hva endringen skyldes
Målinger av støy, inneklima og lignende	Fysiske forhold som må tallfestes	Psykososiale forhold

Hvordan gjør dere en arbeidsmiljøkartlegging steg for steg?

Planlegg sammen med verneombudet. Bli enige om hva som skal kartlegges, hvilke metoder dere bruker, hvem som er med og når.
Samle informasjon fra flere kilder. For eksempel en vernerunde, en anonym arbeidsmiljøundersøkelse og det dere vet fra avvik og sykefravær.
Gå gjennom funnene med de ansatte. Spør hva som ligger bak tallene og observasjonene. Se slik går dere gjennom resultatene.
Vurder risikoen. Hva kan skade helse, sikkerhet eller velferd, hvor alvorlig er det, og hva haster? Se risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet.
Lag en plan med tiltak. Hvert tiltak trenger et mål, en ansvarlig og en frist. Se fra resultater til tiltak.
Følg opp, dokumenter og gjenta. Sjekk om tiltakene virket, skriv ned hva dere fant og gjorde, og kartlegg igjen ved neste runde eller når noe endrer seg.

Hvem skal være med?

Arbeidsgiveren har ansvaret, men kan ikke gjøre det alene. Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiveren «må involvere ansatte og verneombud aktivt i både kartlegging, risikovurdering samt planlegging og oppfølging av tiltak». Verneombudet skal etter arbeidsmiljøloven § 6-2 «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet». Har virksomheten et arbeidsmiljøutvalg eller en bedriftshelsetjeneste, er det naturlig å trekke dem inn. Se verneombudets rolle i kartleggingen. Oppgavene og rettighetene står samlet i verneombud og psykososialt arbeidsmiljø.

Hvor ofte?

Forskrift om utførelse av arbeid § 1A-2 sier at kartleggingen og risikovurderingen skal «gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten». Den sier ikke hvor ofte. Mange gjør en grundig kartlegging én gang i året og korte målinger imellom. Se hvor ofte dere bør måle arbeidsmiljøet.

Sjekkliste

Planen er avtalt med verneombudet.
Fysiske, organisatoriske og psykososiale forhold er med.
Dere har brukt mer enn én kilde.
Funnene er gått gjennom med de ansatte.
Risikoen er vurdert, og hvert tiltak har mål, ansvarlig og frist.
Kartlegging, vurdering og tiltak er dokumentert skriftlig.

Kilder

Dette er generell informasjon, ikke juridiske råd. Vi sjekket hva loven sier hos Lovdata og Arbeidstilsynet i oktober 2026.

Les mer

Hvilke krav gjelder for kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet?Arbeidsgiveren skal kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet, vurdere risiko og sette tiltak. Hvor kravet står, hvem som skal med og hva som dokumenteres.Les artikkelen →Hvordan gjør man en risikovurdering av det psykososiale arbeidsmiljøet?Slik risikovurderes det psykososiale arbeidsmiljøet etter forskriften § 1A-2: hva som skal vurderes, en arbeidsmåte i fire steg og hva som dokumenteres.Les artikkelen →