Er medarbeiderundersøkelse lovpålagt?
Nei, ikke som egen plikt. Arbeidsmiljøloven og forskriftene til den sier ikke at en virksomhet må gjennomføre en medarbeiderundersøkelse. Det som er lovpålagt, er å kartlegge arbeidsmiljøet, vurdere risikoen og sette i verk tiltak – og fra 1. januar 2026 sier forskrift om utførelse av arbeid uttrykkelig at det gjelder de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene. En anonym medarbeiderundersøkelse er en vanlig måte å gjøre kartleggingen på, men den er et verktøy, ikke selve kravet.
Oppdatert 16. oktober 2026 · 5 min lesing
Hva krever loven faktisk?
Plikten står i bestemmelsen om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid, og den gjelder alle virksomheter med ansatte: loven «gjelder for virksomhet som sysselsetter arbeidstaker» (arbeidsmiljøloven § 1-2). Arbeidsgiveren skal blant annet:
- Kartlegge arbeidsmiljøet, også de psykososiale faktorene
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det ståraml. § 3-1 andre ledd bokstav c; forskriften § 1A-2 første ledd
- Vurdere risikoen, på kort og lang sikt
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det stårforskriften § 1A-2 første ledd
- Sette i verk tiltak og følge dem opp
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det ståraml. § 3-1 andre ledd bokstav c; forskriften § 1A-3
- Gjøre det sammen med de ansatte og verneombudet
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det stårforskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav a; aml. § 6-2
- Dokumentere kartlegging, vurdering og tiltak
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det stårforskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav d
- Gjenta regelmessig og ved endringer
- Lovpålagt?Ja
- Hvor det stårforskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav c
- Bruke en spørreundersøkelse
- Lovpålagt?Nei – metoden velger virksomheten
- Hvor det stårforskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav b: tilpasses virksomheten
| Krav | Lovpålagt? | Hvor det står |
|---|---|---|
| Kartlegge arbeidsmiljøet, også de psykososiale faktorene | Ja | aml. § 3-1 andre ledd bokstav c; forskriften § 1A-2 første ledd |
| Vurdere risikoen, på kort og lang sikt | Ja | forskriften § 1A-2 første ledd |
| Sette i verk tiltak og følge dem opp | Ja | aml. § 3-1 andre ledd bokstav c; forskriften § 1A-3 |
| Gjøre det sammen med de ansatte og verneombudet | Ja | forskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav a; aml. § 6-2 |
| Dokumentere kartlegging, vurdering og tiltak | Ja | forskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav d |
| Gjenta regelmessig og ved endringer | Ja | forskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav c |
| Bruke en spørreundersøkelse | Nei – metoden velger virksomheten | forskriften § 1A-2 fjerde ledd bokstav b: tilpasses virksomheten |
Kapittel 1A kom inn i forskriften 1. januar 2026. Plikten til å kartlegge er ikke ny. Det nye er at den nå står uttrykkelig for de psykososiale faktorene – blant annet arbeidsmengde og tidspress, uklare eller motstridende krav, støtte og hjelp i arbeidet og innflytelse over eget arbeid. Les mer om de nye reglene fra 2026.
Hvordan skal kartleggingen gjøres?
Forskriften sier hvordan kartleggingen skal gjøres, men ikke med hvilket verktøy:
Må kartleggingen gjøres med en spørreundersøkelse?
Regelverket nevner ikke spørreundersøkelser. Arbeidstilsynet skriver at «omfanget, metodene og innholdet i kartleggingen og risikovurderingen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse», og anbefaler å bruke flere kilder:
«For å få et godt bilde av det psykososiale arbeidsmiljøet, bør virksomheten bruke flere kilder i kartleggingen, som for eksempel arbeidsmiljøundersøkelser, vernerunder, avviksmeldinger, medarbeidersamtaler eller uformelle samtaler.»
En liten virksomhet kan derfor velge enklere metoder enn en stor. Det som ikke er valgfritt, er at kartleggingen blir gjort, at de ansatte er med, og at den dokumenteres. Se hva en arbeidsmiljøkartlegging er og kravene til kartlegging av det psykososiale arbeidsmiljøet.
Hvorfor velger mange likevel en undersøkelse?
- Alle får en stemme samtidig. En undersøkelse når også dem som ikke sier noe i et møte.
- Den kan være anonym. Datatilsynet skriver at «Formålet med en arbeidsmiljøundersøkelse vil normalt kunne oppnås ved innsamling av anonyme opplysninger».
- Den måler det samme hver gang. Med de samme spørsmålene kan dere se om tiltakene virket.
- Den gir et skriftlig grunnlag. Resultatene kan brukes direkte i risikovurderingen og dokumentasjonen.
Den forklarer derimot sjelden hvorfor. Det får dere fram i gjennomgangen med de ansatte og verneombudet etterpå. Se hva en medarbeiderundersøkelse er, hvilke spørsmål som bør være med og når den er anonym.
Hvem skal være med?
Arbeidstilsynet skriver at arbeidsgiveren «ikke kan gjøre dette arbeidet alene, men må involvere ansatte og verneombud aktivt i både kartlegging, risikovurdering samt planlegging og oppfølging av tiltak». Verneombudet skal etter arbeidsmiljøloven § 6-2 «ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet». Les mer om verneombudets rolle og om verneombud og psykososialt arbeidsmiljø.
Hva skjer hvis dere ikke kartlegger?
Arbeidsmiljøloven kapittel 18 gir Arbeidstilsynet flere virkemidler når kravene ikke følges:
- Påleggaml. § 18-6Et skriftlig pålegg om å rette forholdet, med en frist.
- Tvangsmulktaml. § 18-7En løpende mulkt fra fristen i pålegget går ut og til pålegget er oppfylt.
- Stansingaml. § 18-8Virksomhetens aktiviteter kan stanses helt eller delvis når et pålegg ikke er oppfylt innen fristen.
- Overtredelsesgebyraml. § 18-10Når noen som har handlet på vegne av virksomheten, uaktsomt eller forsettlig har brutt bestemmelsene.
Hva må dere kunne dokumentere?
Forskriften krever at kartleggingen og risikovurderingen «dokumenteres og inngår i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid». Arbeidstilsynet skriver at de skal være skriftlig nedfelt på en måte som gjør det mulig å følge opp arbeidet, og at omfang og form kan tilpasses virksomhetens art, størrelse og risikobilde. I praksis bør dere kunne vise:
- når kartleggingen ble gjort, hvordan, og hvem som var med
- hva som kom fram, og hvordan risikoen ble vurdert
- hvilke tiltak som ble valgt, med ansvarlig og frist
- hva oppfølgingen viste, og når dere skal kartlegge på nytt
En spørreundersøkelse gir mye av dette skriftlig med en gang. Les mer om hva dokumentasjonen bør inneholde.
Kort sjekkliste
- Kartlegg arbeidsmiljøet, også de psykososiale faktorene, med metoder som passer virksomheten.
- Gjør det sammen med de ansatte og verneombudet.
- Vurder risikoen ut fra det dere fant, og lag en plan med tiltak.
- Dokumenter kartleggingen, vurderingen og tiltakene.
- Gjenta regelmessig og når noe endrer seg. Se hvor ofte dere bør måle.
Kilder
- Arbeidsmiljøloven § 1-2 (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven § 3-1 (Lovdata)
- Arbeidsmiljøloven §§ 18-6 til 18-10 (Lovdata)
- Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A, med Arbeidstilsynets kommentarer
- Psykososialt arbeidsmiljø (Arbeidstilsynet)
- Ansattundersøkelser (Datatilsynet)
Dette er generell informasjon, ikke juridiske råd. Vi sjekket hva loven sier hos Lovdata og Arbeidstilsynet i oktober 2026.