Hvilken rolle har verneombudet når det psykososiale arbeidsmiljøet kartlegges?

Hva sier loven om verneombudet?

Aml. § 6-2 lister opp hva verneombudet særlig skal påse. Ett av punktene gjelder direkte det psykososiale, og fjerde ledd knytter verneombudet til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS), der kartleggingen hører hjemme. En samlet oversikt over verneombudets rolle i det psykososiale arbeidsmiljøet – oppgavene, rettighetene og hva som er nytt fra 2024 og 2026 – står på egen side.

Arbeidstilsynet skriver i sine kommentarer at med arbeidstakernes representanter menes verneombud, der virksomheten har verneombud, samt eventuelle tillitsvalgte eller andre representanter. Etter forskriften § 1A-4 skal de samme representantene få nødvendig informasjon om risikofaktorene i det psykososiale arbeidsmiljøet og om tiltakene som er satt i verk.

Må alle virksomheter ha verneombud?

Hovedregelen i aml. § 6-1 er ja: Det skal velges verneombud ved hver virksomhet som går inn under loven. Virksomheter med færre enn fem arbeidstakere kan skriftlig avtale en annen ordning, også at det ikke skal være verneombud. Er ikke annet fastsatt, gjelder en slik avtale i to år. Arbeidstilsynet kan etter en konkret vurdering bestemme at virksomheten likevel skal ha verneombud.

Har virksomheten flere enn 10 arbeidstakere, kan det velges flere verneombud. Består den av flere atskilte avdelinger, eller foregår arbeidet på skift, skal det i alminnelighet velges minst ett verneombud for hver avdeling eller hvert skiftlag. Virksomheter med mer enn ett verneombud skal ha et hovedverneombud som samordner arbeidet, og hvem som er verneombud, skal kunngjøres ved oppslag på arbeidsplassen.

Hva gjør verneombudet i hver fase av kartleggingen?

Vernerunden er en av kildene inn i kartleggingen. Les hvordan dere tar det psykososiale arbeidsmiljøet med på vernerunden – og hva runden ikke kan erstatte.

Hvilket innsyn bør verneombudet ha?

Loven bruker ordene «tas med på råd» og «påse». Det er vanskelig å gi gode råd om noe man bare har sett et sammendrag av. Verneombudet bør derfor ha tilgang til det samme resultatet av medarbeiderundersøkelsen som ledelsen – for hele virksomheten og for de gruppene som er store nok til å vises. Etter aml. § 6-2 femte ledd skal verneombudet dessuten gjøres kjent med blant annet yrkessykdommer, arbeidsulykker og påviste feil og mangler innenfor sitt område.

Innsyn i resultatet betyr ikke innsyn i enkeltsvar. Anonymiteten gjelder verneombudet like mye som ledelsen: Ingen skal kunne se hvem som svarte hva, og tall for grupper som er så små at enkeltpersoner kan kjennes igjen, bør ikke vises for noen.

Hvordan kan verneombudet ta det opp med ledelsen?

Mange verneombud vet at kartleggingen burde vært gjort, men ikke hvordan de skal ta det opp. Noen råd:

1. Start med spørsmål, ikke krav. «Når kartla vi det psykososiale arbeidsmiljøet sist, og hva skjedde med funnene?»
2. Vis til regelverket. Siden 1. januar 2026 sier forskriften uttrykkelig at kartleggingen skal gjentas regelmessig og dokumenteres. Se de nye reglene fra 2026.
3. Foreslå en fast rytme. En planlagt kartlegging med fast tidspunkt er lettere å få gjennomført enn et prosjekt uten dato.
4. Tilby å være med. Et verneombud som hjelper til med å forklare undersøkelsen, gir de ansatte en grunn til å stole på den.

Hva hvis forholdene ikke blir fulgt opp?

Blir verneombudet kjent med forhold som kan medføre ulykkes- og helsefare, skal det straks varsle arbeidstakerne på stedet og gjøre arbeidsgiveren oppmerksom på forholdet dersom verneombudet ikke selv kan avverge faren. Arbeidsgiveren skal gi svar på henvendelsen. Blir det ikke tatt hensyn til meldingen innen rimelig tid, skal verneombudet underrette Arbeidstilsynet eller arbeidsmiljøutvalget (aml. § 6-2 tredje ledd).

Verneombudet skal også delta når Arbeidstilsynet inspiserer virksomheten. De ansatte kan på sin side alltid varsle om kritikkverdige forhold internt via verneombudet, og uforsvarlig arbeidsmiljø er nevnt som et eksempel på slike forhold (aml. §§ 2 A-1 og 2 A-2).

Hvilken rolle har arbeidsmiljøutvalget og de tillitsvalgte?

Virksomheter der det jevnlig sysselsettes minst 30 arbeidstakere, skal ha arbeidsmiljøutvalg (AMU). I virksomheter med mellom 10 og 30 arbeidstakere skal det opprettes når en av partene krever det (aml. § 7-1). Utvalget skal blant annet behandle etablering og vedlikehold av det systematiske HMS-arbeidet, og Arbeidstilsynet nevner det som et relevant organ for informasjon og dialog om psykososiale risikoforhold.

Aml. § 3-1 første ledd sier at det systematiske HMS-arbeidet skal gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte. Der verneombudet har et særlig ansvar for arbeidsmiljøet, representerer de tillitsvalgte de ansatte bredere. Kartleggingen blir best når begge er med fra start.

Hvilke situasjoner kan verneombudet møte?

Resultatet er svakt for en avdeling

Ta det opp som et funn, ikke en dom. Spør hva som ligger bak tallet, og la avdelingen selv være med på å velge tiltak. Forskriften krever at tiltakene utarbeides i samarbeid med de ansatte, og Arbeidstilsynet beskriver samarbeid som en forutsetning for at tiltakene skal være relevante og treffsikre. Les mer om risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø.

Noen vil se tallene for en liten gruppe

Stå fast. En nedre grense for hvor små grupper som vises, finnes for å beskytte de ansatte, og den er en forutsetning for at folk tør å svare ærlig. En gruppe som er for liten til å vises, teller likevel med i tallene for helheten.

Ingenting skjer etter kartleggingen

Spør etter tiltakene: Hvem har ansvaret, og når skal de være gjennomført? Uten ansvarlig og frist blir tiltak til intensjoner. Neste kartlegging er det beste grunnlaget for samtalen, fordi den viser om noe har endret seg.