Hva krever arbeidsmiljøloven av kartleggingen av det psykososiale arbeidsmiljøet?
Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale forhold som kan påvirke de ansattes helse, sikkerhet eller velferd, vurdere risikoen, sette i verk nødvendige tiltak og følge dem opp. Kravet står i arbeidsmiljøloven § 3-1 og er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 1A, som gjelder fra 1. januar 2026. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter, og det skal dokumenteres.
Hva loven krever – fire steg
Kravet står i arbeidsmiljøloven § 3-1 andre ledd bokstav c: arbeidsgiver skal «kartlegge farer og problemer og på denne bakgrunn vurdere risikoforholdene i virksomheten, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen». Forskrift om utførelse av arbeid utdyper dette for det psykososiale arbeidsmiljøet i kapittel 1A. Kapittelet gjelder fra 1. januar 2026.
I samarbeid med de ansatte og deres representanter
- 1KartleggeForskriften § 1A-2Finn de psykososiale forholdene som kan påvirke de ansattes helse, sikkerhet eller velferd.
- 2Vurdere risikoenForskriften § 1A-2Hver faktor for seg, hvordan de påvirker hverandre, og samlet – på kort og lang sikt.
- 3Sette i verk tiltakForskriften § 1A-3Nødvendige planer og tiltak som fjerner eller reduserer risikoen, rettet mot årsakene.
- 4Informere og følge oppForskriften §§ 1A-2 og 1A-4Gi de ansatte informasjon om risikoen og tiltakene, dokumenter, og gjenta regelmessig og ved endringer.
Kartleggingen er én av åtte plikter i § 3-1 andre ledd. De andre er blant annet å fastsette mål for HMS, ha oversikt over hvem som har ansvaret, vurdere arbeidsmiljøet når noe skal endres (bokstav d), forebygge og følge opp sykefravær, og jevnlig gå gjennom at HMS-arbeidet fungerer. Den psykososiale kartleggingen er bokstav c, og den hører hjemme i det samme systemet.
Faktorene loven nevner
Arbeidsmiljøloven § 4-3 og forskriften § 1A-1 nevner faktorene det psykososiale arbeidsmiljøet består av. Listen gjelder «blant annet», og Arbeidstilsynet skriver at den ikke er et minimum: hvilke faktorer dere må kartlegge, avhenger av virksomhetens art, aktiviteter og risikobilde. Men faktorene er relevante for de fleste.
- Uklare eller motstridende krav og forventninger
- Hjemmelaml § 4-3 (2) a · forskriften § 1A-1 a
- Les merRolleklarhet og Motstridende krav
- Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker
- Hjemmelaml § 4-3 (2) b · § 1A-1 b
- Les merEmosjonelle krav
- Arbeidsmengde og tidspress
- Hjemmelaml § 4-3 (2) c · § 1A-1 c
- Les merArbeidsmengde og tidspress
- Støtte og hjelp i arbeidet
- Hjemmelaml § 4-3 (2) d · § 1A-1 d
- Les merStøtte fra leder og Støtte fra kollegaer
- Integritet og verdighet
- Hjemmelaml § 4-3 (3)
- Les merIntegritet og verdighet
- Kontakt og kommunikasjon med andre
- Hjemmelaml § 4-3 (4) · § 1A-1 e
- Les merKontakt og kommunikasjon
- Trakassering, herunder seksuell trakassering
- Hjemmelaml § 4-3 (5) · § 1A-1 f
- Les merIntegritet og verdighet · egne regler i forskriften kapittel 2A
- Vold og trusler
- Hjemmelaml § 4-3 (6) · § 1A-1 g
- Les merEgne regler i forskriften kapittel 3A
- Selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet
- Hjemmelaml § 4-2 (2) c · § 1A-1 h
- Les merMedvirkning og kontroll
- Utvikling, variasjon og sammenheng i arbeidet
- Hjemmelaml § 4-2 (2) a og d
- Les merAnerkjennelse og mening
- Retten til å si fra om kritikkverdige forhold
- Hjemmelaml kapittel 2 A
- Les merYtringsklima
| Faktor i regelverket | Hjemmel | Les mer |
|---|---|---|
| Uklare eller motstridende krav og forventninger | aml § 4-3 (2) a · forskriften § 1A-1 a | Rolleklarhet og Motstridende krav |
| Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker | aml § 4-3 (2) b · § 1A-1 b | Emosjonelle krav |
| Arbeidsmengde og tidspress | aml § 4-3 (2) c · § 1A-1 c | Arbeidsmengde og tidspress |
| Støtte og hjelp i arbeidet | aml § 4-3 (2) d · § 1A-1 d | Støtte fra leder og Støtte fra kollegaer |
| Integritet og verdighet | aml § 4-3 (3) | Integritet og verdighet |
| Kontakt og kommunikasjon med andre | aml § 4-3 (4) · § 1A-1 e | Kontakt og kommunikasjon |
| Trakassering, herunder seksuell trakassering | aml § 4-3 (5) · § 1A-1 f | Integritet og verdighet · egne regler i forskriften kapittel 2A |
| Vold og trusler | aml § 4-3 (6) · § 1A-1 g | Egne regler i forskriften kapittel 3A |
| Selvbestemmelse og innflytelse i arbeidet | aml § 4-2 (2) c · § 1A-1 h | Medvirkning og kontroll |
| Utvikling, variasjon og sammenheng i arbeidet | aml § 4-2 (2) a og d | Anerkjennelse og mening |
| Retten til å si fra om kritikkverdige forhold | aml kapittel 2 A | Ytringsklima |
Trakassering og vold og trusler har i tillegg egne kapitler i forskrift om utførelse av arbeid: kapittel 2A om trakassering og annen utilbørlig opptreden, og kapittel 3A om vold og trusler. Begge har egne bestemmelser om kartlegging og vurdering av risiko og om tiltak. Hva begrepet psykososialt arbeidsmiljø dekker, og hver faktor forklart, står på Hva er psykososialt arbeidsmiljø?.
Forskriften kapittel 1A, paragraf for paragraf
- 17. juni 2005ArbeidsmiljølovenLoven krever systematisk HMS-arbeid (§ 3-1) og et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø (§ 4-3).
- 1. januar 2024§ 4-3 endresParagrafen om det psykososiale arbeidsmiljøet endres ved lov 16. juni 2023 nr. 37.
- 1. januar 2026Kapittel 1A trer i kraftForskrift om utførelse av arbeid får et eget kapittel om psykososialt arbeidsmiljø, og § 4-3 endres igjen.
Kapittelet kom inn i forskrift om utførelse av arbeid 1. januar 2026. Det består av fem paragrafer:
Les mer om risikovurderingen og om hvordan dere går fra resultater til tiltak.
Hvem som skal være med
- VerneombudetTas med på råd i HMS-arbeidet og skal særlig påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt (aml § 6-2). Alle virksomheter skal ha verneombud; under 5 ansatte kan partene skriftlig avtale en annen ordning (§ 6-1).
- ArbeidsmiljøutvalgetKreves der det jevnlig er minst 30 ansatte, og der det er 10–30 når en av partene krever det (aml § 7-1). Behandler blant annet etableringen og vedlikeholdet av HMS-arbeidet (§ 7-2).
- De ansatteKartleggingen skal gjøres i samarbeid med dem og deres tillitsvalgte (aml § 3-1 første ledd), og de har selv plikt til å medvirke (§ 2-3 og forskriften § 1A-5).
Hva dokumentasjonen bør vise
Arbeidstilsynet skriver at kartleggingen, risikovurderingen og resultatene skal være skriftlig nedfelt på en måte som gjør det mulig å følge opp arbeidet, og at dokumentasjonen skal danne grunnlag for tiltak. Omfang og form tilpasses virksomhetens art, størrelse og risikobilde. Dokumentasjonen bør i alle fall vise:
- hva som ble kartlagt, når, og hvordan
- at de ansatte og verneombudet var med
- risikovurderingen, med begrunnelse for hver faktor og gruppe
- hvilke tiltak som ble valgt, med ansvarlig og frist
- oppfølgingen: om tiltakene virket
Hva som skjer om kravet ikke følges
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at loven følges. Finner de mangler, kan de gi pålegg med en frist (aml § 18-6). Et pålegg kan følges av tvangsmulkt til det er oppfylt (§ 18-7). Er loven brutt uaktsomt eller med vilje, kan virksomheten få overtredelsesgebyr (§ 18-10).
Arbeidstilsynets virkemidler, fra det letteste til det tyngste:
- Påleggaml § 18-6Skriftlig, med en frist for når det skal være utført.
- Tvangsmulktaml § 18-7Løpende for hver dag, uke eller måned etter fristen – eller som engangsmulkt – til pålegget er oppfylt.
- Stansingaml § 18-8Oppfylles ikke pålegget innen fristen, kan virksomhetens aktiviteter stanses helt eller delvis.
- Overtredelsesgebyraml § 18-10Ved uaktsomme eller forsettlige brudd: inntil 50 ganger grunnbeløpet eller fire prosent av årsomsetningen.
Når Arbeidstilsynet vurderer et overtredelsesgebyr, skal de blant annet legge vekt på om virksomheten kunne ha forebygget bruddet med retningslinjer, opplæring, kontroll eller andre tiltak. En kartlegging som er gjort, vurdert og fulgt opp – og som kan vises fram – er altså også det beste svaret på et tilsyn.
Les mer om kravene til kartleggingen, hva som er nytt fra 2026, risikovurderingen og hvordan resultatene blir til tiltak. Verneombudets egen side: verneombud og psykososialt arbeidsmiljø.