Hopp til hovedinnhold
Barnehage, skole og SFO

Arbeidsmiljøet i barnehage og skole: risiko, tall og lovkrav

Vold og trusler, for få voksne, dokumentasjonskrav og foreldre som tar kontakt etter arbeidstid preger hverdagen for mange i barnehage og skole. Her er hva STAMI, SSB, NIFU, Udir og Arbeidstilsynet har funnet om arbeidsmiljøet, og hva arbeidsmiljøloven krever av arbeidsgiveren.

Hva Orgpuls gjør for barnehage og skole
Hverdagen i tall

Arbeidsmiljøet i barnehage og skole: dette viser tallene

Rundt 104 000 jobber i barnehager og SFO, og rundt 232 000 i undervisning. Litt over halvparten av barnehagene er private. Tallene er hentet fra norsk forskning, tilsyn og offentlig statistikk.1,2,3

  • 10,3 % legemeldt sykefravær i barnehagene i 1. kvartal 2025, mot 6,1 % i alle næringer4
  • 28 % av grunnskolelærerne ble utsatt for vold på jobb siste år – høyest av alle yrker, mot 5,7 % av alle sysselsatte5
  • 60 % i barnehage og SFO jobber på huk eller på knærne, mot 17 % av alle sysselsatte1
  • 43 % av grunnskolelærerne opplever høye emosjonelle krav, mot 20 % i arbeidslivet som helhet6
  • Mye blir aldri meldt

    Nesten 9 av 10 lærere i videregående skole sier at skolen har et system for å melde vold og trusler. Likevel blir det lite brukt, finner Fafo. De som mener det ikke fungerer, peker på at for få bruker det, at det er for dårlig kjent, og at avvik som meldes, ikke blir fulgt opp.7

Sammenlignet

Barnehage og skole mot alle sysselsatte

Andelen i barnehage og skole og blant alle sysselsatte. Under hver rad står det hvilken del av sektoren tallet gjelder.

  • Ble utsatt for vold på jobb siste år5Grunnskolelærere – Grunnskolelærere: 28 %, Alle sysselsatte: 5,7 %
  • Jobber på huk eller på knærne1Barnehage og SFO – Barnehage og SFO: 60 %, Alle sysselsatte: 17 %
  • Løfter i ubekvemme stillinger1Barnehage og SFO – Barnehage og SFO: 38 %, Alle sysselsatte: 14 %
  • Opplever høyt lydnivå1Barnehage og SFO – Barnehage og SFO: 24 %, Alle sysselsatte: 8,6 %
  • Opplever høye emosjonelle krav1Barnehage og SFO – Barnehage og SFO: 31 %, Alle sysselsatte: 20 %
  • Opplever at jobben forstyrrer privatlivet2Undervisning – Undervisning: 41 %, Alle sysselsatte: 31 %
Utfordringene

Åtte kjente risikoer i barnehage og skole – og hva regelverket sier

Utfordringene er hentet fra STAMI, SSB, NIFU, Udir og Arbeidstilsynet. Under hver står det hva loven og forskriften krever av arbeidsgiveren.

  1. Vold og trusler fra barn og elever

    28 %av grunnskolelærerne ble utsatt for vold på jobb siste år, mot 5,7 % av alle sysselsatte5

    Les mer

    Et barn som biter og sparker i garderoben, en elev som kaster en stol når overgangen blir for brå. Ofte er det de samme situasjonene som kommer igjen.

    28 % av grunnskolelærerne og nær 1 av 5 barnehagelærere og barnehage- og skoleassistenter ble utsatt for vold på jobb siste år, mot 5,7 % av alle sysselsatte. 8 av 10 ledere i grunnskolen rapporterer voldshendelser det siste året.5,14

    RegelverketDe ansatte skal så langt det er mulig beskyttes mot vold og trusler (aml § 4-⁠3 sjette ledd). Forskriften kapittel 3A krever at risikoen kartlegges og vurderes, at det settes inn tiltak, at de ansatte får opplæring, og at den som rammes, blir fulgt opp.8,9

  2. Barnehage

    For få voksne i ytterkantene av dagen

    86 %av barnehagene hadde i 2019 full bemanning i mindre enn 6 timer av dagen15

    Les mer

    Normen holder på papiret. Men ved åpning, i pausene og når de siste blir hentet, står én voksen alene med flere barn enn noen kan ha oversikt over.

    99 % av barnehagene oppfyller bemanningsnormen. Men i en spørring fra 2019 oppga 86 % av styrerne at de har full bemanning under 6 timer av dagen, og Udir skriver at bemanning på papiret kan være noe annet enn bemanning i virkeligheten.15,16

    RegelverketArbeidsmengde og tidspress er en av faktorene loven nevner (aml § 4-⁠3 andre ledd bokstav c). Bemanning er blant det risikovurderingen av vold og trusler skal se på (forskriften § 3A-⁠2).8,9

  3. Skole

    Dokumentasjon og vurdering tar tiden

    Over halvparten av lærerne på ungdomstrinnet får mye stress av mengden administrativt arbeid.11

    Les mer

    Planer, vurderinger, referater og meldinger. Tiden til å følge opp eleven som trenger det, blir det som er igjen.

    Over halvparten av lærerne på ungdomstrinnet får mye stress av mengden administrativt arbeid og av vurdering og karaktersetting. «Lærere har mange roller og dokumentasjonskrav, og de jobber mye og har lite tid til pause i hverdagen», sier en inspektør i Arbeidstilsynet.11,6

    RegelverketArbeidsmengde og tidspress er en av de psykososiale faktorene loven nevner (aml § 4-⁠3 andre ledd bokstav c). Det skal legges vekt på å gi den enkelte mulighet til selvbestemmelse, innflytelse og faglig ansvar (§ 4-⁠2 andre ledd bokstav c).8

  4. Foreldre – også etter arbeidstid

    41 %i undervisning opplever at jobben forstyrrer privatlivet, mot 31 % av alle sysselsatte2

    Les mer

    En melding sent på kvelden, en bekymret forelder ved porten, en samtale som låser seg. Samarbeidet er viktig – og noen ganger det tyngste i uka.

    Om lag halvparten av lærerne på ungdomstrinnet får mye stress av å håndtere foreldres bekymringer, og det har økt siden 2018. Samtidig føler 76 % seg verdsatt av foreldrene. 41 % i undervisning opplever at jobben forstyrrer privatlivet, blant annet fordi elever og foresatte tar kontakt etter arbeidstid.11,2

    RegelverketDe ansatte skal så langt det er mulig beskyttes mot uheldige belastninger som følge av kontakt med andre (aml § 4-⁠3 sjette ledd). De skal ha minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer (§ 10-⁠8 første ledd).8

  5. Barn og elever som trenger mer enn dere kan gi

    Elever med behov for tilrettelagt opplæring er ofte involvert i voldshendelser, og de som jobber tettest med dem, er mest utsatt, finner NIFU.14

    Les mer

    Et barn som trenger en voksen hele dagen, en elev som venter på utredning. Tilretteleggingen skjer i en vanlig gruppe, med de voksne som er der.

    Flere lærere på ungdomstrinnet enn i 2018 melder om en mer sammensatt elevgruppe og behov for mer kompetanse til tilpasning. NIFU finner at elever med behov for tilrettelagt opplæring ofte er involvert i voldshendelser, og at spesialpedagoger og assistenter som jobber tett med dem, er mest utsatt.11,14

    RegelverketEmosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, og støtte og hjelp i arbeidet, er blant de psykososiale faktorene loven nevner (aml § 4-⁠3 andre ledd bokstav b og d). Arbeidsgiveren skal sørge for den opplæringen, øvelsen og instruksjonen som trengs (§ 3-⁠2 første ledd bokstav a).8

  6. Mange uten pedagogisk utdanning – og nye hele tiden

    35 %av grunnbemanningen i barnehagene er verken barnehagelærere eller barne- og ungdomsarbeidere16

    Les mer

    Den faste assistenten kjenner barna best, vikaren er her for første gang, og det er uklart hvem som har ansvaret for hva.

    I barnehagene er 42,2 % av grunnbemanningen barnehagelærere og 22,8 % barne- og ungdomsarbeidere – 35 % er verken det ene eller det andre. I grunnskolen stiller loven ingen krav til utdanning for assistenter, og assistenter og andre står for nesten en tredjedel av årstimene i elevrettet arbeid.16,17

    RegelverketArbeidsgiveren skal sørge for at de ansatte får den opplæringen, øvelsen og instruksjonen som trengs (aml § 3-⁠2 første ledd bokstav a). Arbeidet skal organiseres under hensyn til den enkeltes arbeidsevne, kyndighet, alder og øvrige forutsetninger (§ 4-⁠2 andre ledd bokstav b).8

  7. Barnehage

    Lave stoler, løft og støy

    60 %i barnehage og SFO jobber på huk eller på knærne, mot 17 % av alle sysselsatte1

    Les mer

    Påkledning på huk, en toåring på hofta og en voksen på barnestol ved lunsjen. Og lyden av en full avdeling i ett rom.

    I barnehage og SFO jobber 60 % på huk eller på knærne og 38 % løfter i ubekvemme stillinger, mot 17 og 14 % av alle sysselsatte. 35 % oppgir ryggsmerter som helt eller delvis skyldes jobben. 24 % opplever høyt lydnivå, mot 8,6 % – målinger viser lav risiko for hørselsskade, men lyden kan være mentalt belastende.1

    RegelverketStøy og andre fysiske forhold skal være fullt forsvarlige (aml § 4-⁠4 første ledd). Arbeidsplassen skal utformes slik at de ansatte unngår uheldige fysiske belastninger, med nødvendige hjelpemidler og tilrettelegging for å unngå tunge løft (andre ledd).8

  8. Tunge saker og følelsene man tar med hjem

    41 %i barnehage og SFO er ofte psykisk utmattet etter jobb1

    Les mer

    En bekymring for hvordan et barn har det hjemme, en mobbesak som ikke slipper taket. Man skal være rolig og profesjonell – og så gå hjem.

    31 % i barnehage og SFO og 32 % i undervisning opplever høye emosjonelle krav, mot 20 % av alle sysselsatte. I barnehage og SFO er 41 % ofte psykisk utmattet etter jobb.1,2

    RegelverketLoven nevner emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, og støtte og hjelp i arbeidet, som psykososiale arbeidsmiljøfaktorer (aml § 4-⁠3 andre ledd bokstav b og d).8

Lovkravene

Hva loven krever av arbeidsgivere i barnehage og skole

Arbeidsmiljøloven gjelder alle arbeidsgivere med ansatte – også den lille private barnehagen, friskolen og SFO-en. Barnas og elevenes rettigheter etter barnehageloven og opplæringsloven gjelder samtidig med de ansattes etter arbeidsmiljøloven, og i arbeid med mennesker peker loven særlig på emosjonelle krav og vold og trusler.

Det loven krever – også i arbeid med barn8,9

Gjelder alle med ansatte
  • aml § 3-1 (2) cKartlegg farer og problemer, vurder risikoen, lag planer og sett i verk tiltak.
  • aml § 4-3 (2)De psykososiale faktorene skal være fullt forsvarlige – blant annet uklare eller motstridende krav, emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, og arbeidsmengde og tidspress.
  • aml § 4-3 (6)Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.
  • Forskriften kap. 3AKartlegg og risikovurder vold og trusler – blant annet alenearbeid, arbeidstid og bemanning – og sørg for tiltak, opplæring og oppfølging.
  • Forskriften § 1A-2Kartleggingen skal gjøres sammen med de ansatte, gjentas regelmessig og dokumenteres.
Les mer om lovkravet

Arbeidstilsynet fant mangler hos nær 9 av 10 skoler

I 2023–2025 førte Arbeidstilsynet over 1 000 tilsyn i grunnskoler, SFO-er og videregående skoler. Nær 9 av 10 hadde mangler i kartlegging, risikovurdering og tiltak mot vold og trusler, og 8 av 10 hadde ikke sørget for nødvendig opplæring og øvelse. «Mange hopper rett fra kartlegging til tiltak», sier en rådgiver i Arbeidstilsynet – og da blir tiltakene for generelle eller mangler en ansvarlig.6

Mange små virksomheter har ikke gjort det

Nær 1 av 5 barnehager har under 26 barn, og private grunnskoler er om lag 10 % av skolene, men har bare 5 % av elevene. Blant private virksomheter med færre enn 20 ansatte gjennomfører 28 % en medarbeiderundersøkelse, og 23 % gjør ingen av kartleggingene Fafo spurte om.3,6,10

Det koster å la det ligge

  • 1 av 2 i barnehage og SFO og 1 av 3 i undervisning med sykefravær sier at fraværet har sammenheng med jobben. Slikt fravær kan ofte forebygges på arbeidsplassen.1,2
  • 38 % av lærerne på ungdomstrinnet får mye stress av ekstra arbeid når kolleger er borte, opp fra 26 % i 2018. TALIS-forskerne ser fare for en ond sirkel der fravær gir stress, som kan gi enda mer fravær.11
  • Vikarer koster mer enn lønn. Da barnehager fikk faste ekstra ansatte i stedet, ble de mindre sårbare for uventet fravær, og ansatte og ledere sparte tid og krefter på å følge opp og veilede vikarer, finner Fafo.12,13
Orgpuls for barnehage og skole

Slik måler Orgpuls dette i barnehage og skole

Orgpuls er en arbeidsmiljøundersøkelse bygd på QPS Nordic, med en egen modul for barnehage og skole som kommer i tillegg til hovedundersøkelsen. Her er hva den spør om, og hvordan svarene blir til tiltak.

  • Et anonymt spørreskjema gir de ansatte en måte å si det på uten å stå fram. Modulen spør om hendelser med vold eller trusler fra barn eller elever som ikke ble meldt, og om dager der fravær ikke ble dekket med vikar. Svarene vises bare som antall for hele virksomheten.
  • I Orgpuls får hvert tiltak en eier og en frist, og verneombudet ser de samme tallene som ledelsen.
  • 8 faktorer for barnehage og skoleModulen kommer i tillegg til hovedundersøkelsen og tar ca. 3 minutter ekstra. Påstandene sier «barna» eller «elevene».
  • Svar fra hele personaletLenke på SMS eller e-post, eller QR-plakat på personalrommet. Ingen app, og ingen trenger jobb-e-post.
  • Rapport for ArbeidstilsynetKartlegging, risikovurdering og tiltak samlet, med hjemmel for hver faktor.
Slik svarer de ansattePå mobilen · ca. 4 + 3 min
Skjermbilde av spørreskjemaet på en mobil, side 1 av 16: temaet Ytringsklima med påstanden «Jeg kan si fra om kritikkverdige forhold uten å frykte konsekvenser», svarene fra Helt uenig til Helt enig, Ikke relevant for meg og en frivillig kommentar.
Spørreskjemaet på mobil, ett tema per side. Ekte skjermbilde fra demo-virksomheten Nordvik Anlegg AS.

Hva Orgpuls spør om, utfordring for utfordring

  1. Vold og trusler fra barn og eleverFaktoren Vold og trusler spør om rutinene er kjent, om man vet hvilket handlingsrom man har til å gripe inn når en situasjon blir farlig, og om den som var involvert, blir fulgt opp. Et ja/nei-spørsmål teller hendelser som ikke ble meldt. Påstanden sier «et barn» i barnehagen og «en elev» i skolen.
    Måles med
    • Vold og trusler fra barn og elever · Bransjemodulen
  2. For få voksne i ytterkantene av dagenFaktoren Bemanning og vikarer spør om bemanningen gjør det mulig å gi barna det de trenger, om det blir satt inn vikar når noen er borte, og om man sjelden står alene med flere barn enn man har oversikt over. Et ja/nei-spørsmål teller dager der fravær ikke ble dekket med vikar. Arbeidsmengde og tidspress i hovedundersøkelsen viser om tempoet er for høyt.
    Måles med
    • Bemanning og vikarer · Bransjemodulen
    • Arbeidsmengde og tidspress · Hovedundersøkelsen
  3. Dokumentasjon og vurdering tar tidenFaktoren Tid til kjerneoppgavene spør om man har tid til å planlegge og forberede arbeidet med elevene, om dokumentasjon og rapportering står i forhold til nytten, og om møtetid og fellestid brukes til det som er viktigst. Ett av forslagene er beskyttet planleggingstid. Arbeidsmengde og tidspress i hovedundersøkelsen viser det samlede presset.
    Måles med
    • Tid til kjerneoppgavene · Bransjemodulen
    • Arbeidsmengde og tidspress · Hovedundersøkelsen
  4. Foreldre – også etter arbeidstidFaktoren Samarbeid med foreldre spør om det er tydelig hva foreldre kan forvente, om man får støtte fra ledelsen når samarbeidet blir krevende, og om man slipper å svare foreldre utenom arbeidstiden. Forslagene er blant annet svartid i arbeidstiden og at lederen er med i de krevende møtene.
    Måles med
    • Samarbeid med foreldre · Bransjemodulen
  5. Barn og elever som trenger mer enn dere kan giFaktoren Tilrettelegging og inkludering spør om man får nok støtte til å møte barn eller elever med særskilte behov, om dere har tilgang til spesialpedagogisk kompetanse, og om man vet hvem man kan kontakte når et barn trenger mer hjelp enn dere kan gi. Ett av forslagene er faste møter med støttetjenestene.
    Måles med
    • Tilrettelegging og inkludering · Bransjemodulen
  6. Mange uten pedagogisk utdanning – og nye hele tidenFaktoren Kompetanse og fellesskap i personalet spør om nye og vikarer får opplæring før de har ansvar for barn alene, om dere har tid til faglige samtaler, og om det er tydelig hvordan oppgavene fordeles mellom pedagoger og andre ansatte. Ett av forslagene er en vikarmappe og en fast gjennomgang første dag. Støtte fra kollegaer i hovedundersøkelsen viser hvordan laget fungerer.
    Måles med
    • Kompetanse og fellesskap i personalet · Bransjemodulen
    • Støtte fra kollegaer · Hovedundersøkelsen
  7. Lave stoler, løft og støyFaktoren Støy, kropp og pauser spør om støynivået er til å leve med, om dere har møbler og utstyr som gjør at man kan jobbe godt for kroppen, og om man får tatt pauser. Forslagene er konkrete: et støykart, pauser der man er avløst, og voksenstoler og stellebord med heis.
    Måles med
    • Støy, kropp og pauser · Bransjemodulen
  8. Tunge saker og følelsene man tar med hjemFaktoren Vanskelige saker spør om man vet hvordan dere går fram ved bekymring for hvordan et barn har det hjemme, om man står alene med saker om mobbing og krenkelser, og om dere har tid til å følge dem opp. Ett av forslagene er to ansvarlige på hver sak, aldri én. Hovedundersøkelsen måler Emosjonelle krav, så modulen gjentar dem ikke.
    Måles med
    • Vanskelige saker · Bransjemodulen
    • Emosjonelle krav · Hovedundersøkelsen
Barnehage eller skole

Se spørsmålene slik deres ansatte får dem

Påstandene er de samme, men ordbruken følger virksomheten: «barna» i barnehagen og «elevene» i skolen og SFO. Orgpuls foreslår ordbruken ut fra bransjekoden, og dere kan endre den under Målinger.

Har dere både barnehage og skole? Velg «Begge», så sier påstandene «barna eller elevene». Kodene og skåringen er de samme i alle tre.

Samme påstand, to ordbruk:

8 faktorer · 24 påstander · ca. 3 min ekstra · Alle spørsmålene i barnehage- og skolemodulen

Slik ser det ut

Fra svar til tiltak i samme verktøy

Bildene er ekte skjermbilder fra demo-virksomheten vår, Nordvik Anlegg AS – en tenkt anleggsbedrift, ikke en barnehage eller skole. Demoen viser hovedundersøkelsen. Barnehage- og skolemodulens faktorer får egne resultater og forslag til tiltak, med eier, frist og ny måling i pulsen.

Resultater

Se hvilken avdeling eller hvilket trinn som sliter – uten å se hvem

  • Hver faktor får en skår fra 0 til 100, for hele virksomheten og for hver gruppe med nok svar
  • Lag én gruppe per avdeling, trinn eller SFO – resultat per gruppe er med i pakken Vanlig
  • En gruppe med for få svar vises med strek, men svarene teller med i tallene for hele virksomheten
Skjermbilde av varmekartet: de elleve faktorene mot avdelingene, med Verksted og Ytringsklima på 28 som laveste celle. To avdelinger vises med strek, under terskelen på fem svar.
Varmekartet: faktorene mot gruppene. Ekte skjermbilde fra demo-virksomheten Nordvik Anlegg AS.
Tiltak

Hvert funn blir et tiltak med eier og frist

  • Tre forslag til tiltak per faktor, skrevet for barnehage og skole – for eksempel «Handlingsrom på ett ark» og «Vikarmappe og første dag»
  • Hvert tiltak får en eier og en frist
  • Verneombudet ser de samme tallene som ledelsen
Skjermbilde av tiltakstavla med fire kolonner: Funn, Valgt fokus, Tiltak pågår og Effekt målt.
Tiltakstavla i Orgpuls. Ekte skjermbilde fra demo-virksomheten Nordvik Anlegg AS.
Oppfølging

Følg opp med puls gjennom året

  • Planlegg hovedmålingen og pulsene i årshjulet
  • Pulsen tar med påstandene som måler tiltakene dere jobber med
  • Resultatene sammenlignes med forrige måling
Skjermbilde av årshjulet for 2026: en puls i mars, grunnlinjen i september med indeks 61, og en planlagt puls i desember.
Årshjulet: grunnlinje og pulser gjennom året. Ekte skjermbilde fra demo-virksomheten Nordvik Anlegg AS.
Rapport

Rapporten Arbeidstilsynet spør etter

  • Kartlegging, risikovurdering og tiltak samlet, med dato
  • Hjemmel for hver faktor
  • Barnehage- og skolemodulen får en egen del i rapporten
  • Last den ned som PDF den dagen noen spør
Skjermbilde av rapporten til Arbeidstilsynet, del 3 Kartlegging: de elleve faktorene med hjemmel, skår for 2026 og 2025 og risikonivå.
Rapporten, del 3: kartleggingen. Ekte skjermbilde fra demo-virksomheten Nordvik Anlegg AS.
Slik kommer dere i gang

Fra organisasjonsnummer til rapport i fire steg

  1. Registrer virksomheten

    Skriv inn organisasjonsnummeret, så henter vi navn, adresse og bransje fra Brønnøysundregistrene. Er bransjekoden barnehage, skole eller SFO, foreslår Orgpuls modulen og ordbruken.

  2. Legg inn de ansatte

    Lag én gruppe per avdeling, trinn eller SFO. Send lenken på SMS eller e-post, eller heng opp QR-plakaten på personalrommet.

  3. Se resultatet

    Hver faktor får en skår fra 0 til 100 i grønt, gult eller rødt – for hele virksomheten og for hver gruppe med nok svar.

  4. Velg tiltak og følg opp

    Velg blant forslagene, gi tiltaket en eier og en frist, og la pulsen måle om det virket. Rapporten oppdaterer seg selv.

Anonymitet

Anonymt – også i en liten barnehage

Ingen enkeltsvar kan spores tilbake til en person. Det er bygd inn i måten svarene lagres på, ikke bare lovet i en personvernerklæring.

Les om personvern og anonymitet
  • 5 svar som standardIngen gruppe vises før minst 5 har svart. Små team kan senke grensen til 3, aldri lavere. Jo færre svar, jo lettere er det å kjenne igjen hvem som sa hva.
  • Avdelinger og trinn med få svarEn avdeling eller et trinn med for få svar vises ikke som egen gruppe, men svarene teller med i tallene for hele virksomheten. Kan en gruppe regnes ut fra totalen og de andre gruppene, holdes en gruppe til tilbake.
  • Ja/nei-spørsmåleneSpørsmålene om vold og trusler som ikke ble meldt, og om dager der fravær ikke ble dekket med vikar, vises bare som antall for hele virksomheten – aldri per avdeling eller trinn.
  • Avdelingslederen ser sin avdelingEn avdelingsleder ser bare sin egen gruppe. Verneombudet ser de samme tallene som ledelsen.
Spørsmål og svar

Det styrere og rektorer lurer på

Ja. Påstandene er de samme, men ordbruken følger virksomheten: «barna» i barnehagen, «elevene» i skolen og SFO, og «barna eller elevene» der dere har begge deler. Orgpuls foreslår ordbruken ut fra bransjekoden, og dere kan endre den under Målinger. En måling som er åpnet, beholder sin. Modulen er foreløpig: piloten tester at de tre versjonene fungerer likt.

Prøv det på deres egen virksomhet

Skriv inn navnet på virksomheten, så er du i gang. Gratis å starte, og alt inkludert fra 265 kr i måneden. Uten betalingskort.

Kilder

Tallene og lovhenvisningene er hentet 3. oktober 2026. Hver kilde står med årstall.

  1. STAMI, NOA: Fakta om arbeidsmiljøet i barnehage og skolefritidsordning, tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022
  2. STAMI, NOA: Fakta om arbeidsmiljøet innen undervisning, tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2022
  3. Utdanningsdirektoratet: Fakta om barnehager 2025 – barn og barnehager (2026)
  4. SSB innsikt 2025/7: Barnehager har nesten dobbelt så høyt sykefravær som andre næringer
  5. SSB: Fire av ti grunnskolelærere utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb, tall fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø 2025 (2026)
  6. Arbeidstilsynet: Tilsyn og veiledning i undervisningssektoren 2023–2025 (2026)
  7. Fafo-rapport 2026:06: Lærernes arbeidsmiljø i videregående skole (Andersen og Bråten), skrevet for Utdanningsforbundet
  8. Lovdata: Arbeidsmiljøloven §§ 3-1 og 4-3 (2026)
  9. Lovdata: Forskrift om utførelse av arbeid, kapittel 1A og 3A (i kraft 1. januar 2026)
  10. Fafo-rapport 2025:10: Kartlegging av verneombudenes arbeid (Andersen, Bråten og Huseby), spørreundersøkelse blant 1 200 virksomhetsledere
  11. NIFU og Universitetet i Oslo: Den norske lærerrollen i endring – resultater fra TALIS 2024 (2025)
  12. Fafo-rapport 2024:30: Utvidet bemanning i barnehagen – overskudd av krefter i banken? (Yssen, Bråthen og Moland)
  13. Fafo-rapport 2024:13: Forsøk med ekstra grunnbemanning i utvalgte barnehager i Oslo kommune (Bråten, Jensen og Svalund)
  14. NIFU-rapport 2025:14: Når skolen blir utrygg for de voksne (Samuelsen og Borg), for Utdanningsdirektoratet
  15. Utdanningsdirektoratet: Statistikk om barnehagenes tilpasning til bemannings- og pedagognormen (2021)
  16. Utdanningsdirektoratet: Fakta om barnehager 2025 – ansatte (2026)
  17. Utdanningsforbundet, faktaark 2026:3: Bruk av assistenter og andre ansatte i elevrettet arbeid i grunnskolen, tall fra GSI