Krav til kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø

Alle virksomheter med ansatte skal kartlegge det psykososiale arbeidsmiljøet, vurdere risikoen, sette tiltak og følge opp. Kravet står i arbeidsmiljøloven § 3-1 og er utdypet i forskrift om utførelse av arbeid. Her er hva det betyr, steg for steg.

Oppdatert 25. september 2026 · 4 min lesing

Det korte svaret

Arbeidsgiveren skal kartlegge farer og problemer i arbeidsmiljøet, vurdere risikoen, lage planer og sette i verk tiltak. Det gjelder også det psykososiale – arbeidsmengde, rolleklarhet, støtte, ytringsklima og liknende. Arbeidet skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte, gjentas regelmessig og dokumenteres.

Hvor står kravet?

AML § 3-1 (1)Arbeidsgiver skal sørge for systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksomheten, «i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte».AML § 3-1 (2) cKartlegge farer og problemer, vurdere risikoforholdene, utarbeide planer og iverksette tiltak for å redusere risikoen.AML § 4-3Det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Andre ledd nevner blant annet uklare krav, emosjonelle krav, arbeidsmengde og støtte.Forskriften § 1A-2Kartlegging og risikovurdering av de psykososiale faktorene – i samarbeid, tilpasset virksomheten, gjentatt regelmessig og dokumentert.AML § 6-2Verneombudet skal påse at det psykososiale arbeidsmiljøet er ivaretatt, og tas med på råd om tiltak.

De fire stegene

1. Kartlegge

Finn ut hvordan de ansatte opplever arbeidsmiljøet. En anonym undersøkelse er det vanligste verktøyet, men Arbeidstilsynet anbefaler flere kilder, for eksempel vernerunder og medarbeidersamtaler. Kartleggingen bør dekke det § 4-3 nevner: krav og forventninger, emosjonelle krav, arbeidsmengde og tidspress, støtte, integritet og verdighet, kontakt med andre, og vern mot trakassering.

2. Vurdere risiko

Hva betyr funnene? Hvor er risikoen for at folk blir syke, slutter eller slutter å si fra? Forskriften ber dere se på faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko – både på kort og lang sikt.

3. Sette tiltak

Velg tiltak som fjerner eller reduserer risikoen, og gi hvert tiltak en eier og en frist. Arbeidstilsynet skriver at kollektive tiltak bør vurderes før individuelle, og nevner blant annet tydelige rollebeskrivelser og faste møtepunkter med leder.

4. Følge opp

Virket tiltaket? Det vet dere først når dere måler igjen. Mange hopper over dette steget, og det er grunnen til at neste kartlegging ofte viser det samme som forrige.

Hvem skal være med?

Kartleggingen er arbeidsgiverens ansvar, men den skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter. I praksis betyr det at verneombudet og tillitsvalgte er med på å planlegge kartleggingen, ser resultatet og er med når tiltakene velges. Har virksomheten arbeidsmiljøutvalg – påkrevd der det jevnlig er minst 30 ansatte, og mellom 10 og 30 hvis en av partene krever det – hører arbeidet naturlig hjemme der også.

Mange virksomheter behandler en arbeidsmiljøundersøkelse som et kontrolltiltak etter arbeidsmiljøloven kapittel 9, og drøfter derfor formål, utforming og gjennomføring med tillitsvalgte før den sendes ut. Det er et godt prinsipp uansett: folk svarer ærligere på en undersøkelse når de vet hvorfor de får den.

Vanlige feil

  • Måle uten å gjøre noe. Funnene presenteres, og så skjer det ingenting. Neste gang faller svarprosenten.
  • Tiltak uten eier. «Vi skal bli flinkere til å kommunisere» er ikke et tiltak. «Avdelingsleder innfører ukentlig tavlemøte fra 1. mars» er det.
  • Ingen oppfølging. Et tiltak er ikke ferdig før neste måling viser om det virket.
  • Små grupper som kan kjennes igjen. Tall for en avdeling på tre er ikke anonyme. Sett en nedre grense, og hold den.
  • Ingen dokumentasjon. Kan dere ikke vise hva dere gjorde, er det i praksis som om det ikke ble gjort.

Sjekkliste før dere starter

  1. Bestem hvem som er med: ledelse, verneombud og tillitsvalgte.
  2. Informer de ansatte om formålet, om anonymiteten og om når resultatet kommer.
  3. Velg et verktøy som dekker faktorene i § 4-3 og har en fast grense for anonymitet.
  4. Sett av tid til å gå gjennom resultatet innen to uker etter at målingen lukkes.
  5. Velg to–tre tiltak med eier og frist.
  6. Planlegg neste måling før dere lukker denne.

Hva dokumentasjonen bør inneholde

Forskriften sier at kartleggingen og risikovurderingen skal dokumenteres, men ikke i hvilken form. En god dokumentasjon svarer på det en inspektør eller et nytt verneombud vil spørre om:

  • Når kartleggingen ble gjort, og hvem som var med å planlegge den
  • Hvordan den ble gjort: metode, hvem som ble spurt, og svarprosent
  • Hva som kom fram, faktor for faktor
  • Hvordan risikoen ble vurdert, og hva som ble prioritert
  • Hvilke tiltak som ble valgt, med eier og frist
  • Hva oppfølgingen viste – om tiltakene virket

Legg ved det som ikke kommer fra undersøkelsen: referat fra drøftingen med tillitsvalgte, vernerunder i perioden, og hvordan de ansatte ble informert om resultatet.

Orgpuls dekker de fire stegene for det psykososiale arbeidsmiljøet og dokumenterer dem mens dere jobber. Les mer om lovkravet og hvordan Orgpuls oppfyller det, eller om de nye reglene fra 2026.

Kilder

Artikkelen er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. Lovhenvisningene er kontrollert mot Lovdata og Arbeidstilsynet i september 2026.

Gjør alle fire stegene i Orgpuls

Kartlegging, risikovurdering, tiltak og oppfølging – dokumentert mens dere jobber. 15 dager gratis, ingen kort.

Kom i gang gratisFra 265 kr/mnd eks. mva · 15 dager gratis · Ingen kort · Svar lagres i EU
Krav til kartlegging av psykososialt arbeidsmiljø | Orgpuls