Risikovurdering av psykososialt arbeidsmiljø: slik gjør dere det

Hva forskriften krever

Kartleggingen og risikovurderingen skal også gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter, tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse, gjentas regelmessig og ved endringer, og dokumenteres som en del av HMS-arbeidet.

Kartlegging og risikovurdering er ikke det samme

Kartleggingen samler inn: hvordan har folk det med arbeidsmengde, rolleklarhet, støtte og de andre faktorene? Risikovurderingen tolker: hvilke av disse kan skade helse, sikkerhet eller velferd, og hvor sannsynlig og alvorlig er det? En undersøkelse alene er derfor ikke en risikovurdering. Risikovurderingen er det dere gjør med tallene etterpå.

Tre ting som skal vurderes

Arbeidstilsynet påpeker også at faktorene kan virke både belastende og beskyttende. Godt ytringsklima og god støtte er altså ikke bare fravær av risiko, men noe som holder risikoen nede.

Kort og lang sikt

Forskriften ber dere vurdere skadelig påvirkning både på kort og lang sikt. Noe er akutt: vold og trusler, trakassering, en konflikt som har låst seg. Annet virker over tid: arbeidsmengde som aldri går ned, roller som aldri blir avklart. Det siste er lettere å overse, fordi ingen enkelthendelse utløser det.

En enkel metode i fire steg

1. Marker faktorene og gruppene som ligger lavt eller har falt siden sist.
2. Vurder hver av dem: hvor alvorlig kan det bli, hvor mange gjelder det, og hvor lenge har det vart? Bruk påstandene bak tallet og det de ansatte forteller.
3. Se sammenhenger: forsterker noen faktorer hverandre i samme gruppe? Er det noe som beskytter?
4. Konkluder med et risikonivå – for eksempel lav, middels eller høy – og en kort begrunnelse, og la konklusjonen styre hvilke tiltak dere prioriterer.

Gjør vurderingen sammen med verneombudet. Verneombudet kjenner hverdagen fra en annen side enn ledelsen, og forskriften krever at arbeidstakernes representanter er med.

Når risikovurderingen må gjøres på nytt

Regelmessig, og ved endringer som kan påvirke risikoen. Arbeidstilsynet nevner endringer i organisering, bemanning, arbeidsoppgaver, ledelse, teknologi, arbeidstid eller rammebetingelser. En omorganisering er altså en grunn til å se på det psykososiale arbeidsmiljøet igjen – helst før den gjennomføres. Les mer om hvor ofte dere bør måle.

Hva som bør dokumenteres

Dokumentasjonen skal gjøre det mulig å følge opp arbeidet og danne grunnlag for tiltak. Omfanget kan tilpasses virksomhetens størrelse og risikobilde. Et minimum er:

• hva som ble kartlagt, når, og hvem som deltok
• hvilke faktorer og grupper som ble vurdert, og konklusjonen for hver
• begrunnelsen – hvorfor noe er høy eller lav risiko
• hvilke tiltak vurderingen førte til, med eier og frist

Neste steg er tiltakene. Les mer om hvordan dere går fra resultater til tiltak.