Nye regler for psykososialt arbeidsmiljø fra 1. januar 2026

Kort fortalt

• Kapittel 1A i forskrift om utførelse av arbeid gjelder fra 1. januar 2026.
• Arbeidsgiveren skal kartlegge psykososiale arbeidsmiljøfaktorer, vurdere risikoen og sette i verk tiltak.
• Kartleggingen skal gjøres i samarbeid med de ansatte og deres representanter, gjentas regelmessig og dokumenteres.
• Ifølge Arbeidstilsynet presiserer reglene krav som gjaldt fra før – de innfører ikke nye.

Hva som faktisk står i forskriften

Kapittel 1A har fem paragrafer: fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø (§ 1A-1), kartlegging og risikovurdering (§ 1A-2), tiltak (§ 1A-3), informasjon og opplæring (§ 1A-4) og arbeidstakerens medvirkningsplikt (§ 1A-5). I praksis er det § 1A-2 og § 1A-3 som betyr mest.

Deretter skal arbeidsgiveren vurdere risikoen for skadelig påvirkning, «både på kort og lang sikt». Risikovurderingen skal omfatte faktorene hver for seg, hvordan de påvirker hverandre, og om de samlet utgjør en risiko.

Fire krav til hvordan det gjøres

Fjerde ledd i § 1A-2 sier at kartleggingen og risikovurderingen skal:

1. gjøres i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter
2. tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse
3. gjentas regelmessig og ved endringer som kan ha betydning for risikoforholdene i virksomheten
4. dokumenteres og inngå i virksomhetens systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

§ 1A-3 følger opp: på grunnlag av risikovurderingen skal arbeidsgiveren «utarbeide nødvendige planer og iverksette nødvendige tiltak for å fjerne eller redusere risiko». Også det skal skje i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.

Hva er nytt, og hva er ikke?

Plikten til å kartlegge og vurdere risiko er ikke ny. Den står i arbeidsmiljøloven § 3-1, og § 4-3 krever at det psykososiale arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig. Det nye er at forskriften beskriver hvordan: at faktorene skal vurderes hver for seg og i sammenheng, og at arbeidet skal gjentas og dokumenteres.

Arbeidsmiljøloven § 4-3 andre ledd nevner blant annet uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet. Det er de samme faktorene en god kartlegging bør dekke.

Hva dette betyr i praksis

1. Se på faktorene hver for seg – og samlet

En samlet trivselsscore er ikke nok. Forskriften ber dere se på faktorene hver for seg og på hvordan de virker sammen. Høy arbeidsmengde er én ting. Høy arbeidsmengde kombinert med lite støtte fra leder er en annen og større risiko.

2. Ta med verneombud og tillitsvalgte fra start

Samarbeid betyr mer enn å informere om resultatet i etterkant. Verneombudet skal ifølge arbeidsmiljøloven § 6-2 tas med på råd under planlegging og gjennomføring av tiltak. La verneombudet se det samme grunnlaget som ledelsen. Les mer om verneombudets rolle i kartleggingen.

3. Gjør det til en rytme

«Gjentas regelmessig», står det, men forskriften setter ikke et fast intervall. Mange velger én hovedmåling i året og korte pulser imellom, slik at de ser om tiltakene virker. Les mer i Hvor ofte bør dere måle arbeidsmiljøet?

4. Dokumenter underveis

Dokumentasjonen skal inngå i det systematiske HMS-arbeidet. Det enkleste er at den lages mens dere jobber: hva som ble målt, hva dere vurderte, hvilke tiltak dere valgte, hvem som eier dem, og hva neste måling viste.

Slik dekker Orgpuls kravene

Informasjon, opplæring og de ansattes plikt

§ 1A-4 sier at arbeidsgiveren skal gi de ansatte nødvendig informasjon om risikofaktorene og om tiltakene som er satt i verk, og sørge for nødvendig opplæring. I praksis betyr det at resultatet av kartleggingen ikke kan bli liggende hos ledelsen. De ansatte skal vite hva som kom fram, og hva som skal gjøres.

§ 1A-5 går den andre veien: arbeidstakerne har selv plikt til å medvirke i arbeidet for et fullt forsvarlig psykososialt arbeidsmiljø, med henvisning til arbeidsmiljøloven § 2-3. Å svare på kartleggingen og ta del i oppfølgingen er en del av det.

Vanlige spørsmål om endringen

Må vi bytte verktøy eller skrive nye rutiner?

Ikke nødvendigvis. Har dere allerede kartlagt det psykososiale arbeidsmiljøet, vurdert risiko, satt tiltak og dokumentert det, er dere på rett spor. Gå gjennom de fire kravene i § 1A-2 fjerde ledd og se om noe mangler – ofte er det oppfølgingen og dokumentasjonen.

Gjelder det små virksomheter?

Ja. Reglene gjelder alle arbeidsgivere. Kartleggingen skal tilpasses virksomhetens art, aktiviteter og størrelse, så en virksomhet med ti ansatte kan gjøre det enklere enn en med to hundre – men ikke hoppe over det.

Er en årlig medarbeiderundersøkelse nok?

Den kan være en god del av kartleggingen, men den dekker sjelden alt. Arbeidstilsynet anbefaler flere kilder, for eksempel vernerunder og medarbeidersamtaler. Og en undersøkelse uten risikovurdering, tiltak og oppfølging oppfyller ikke kravet alene.

Orgpuls måler elleve psykososiale faktorer med tre påstander hver, og viser risikoen per faktor. Funnene blir tiltak med eier og frist, og korte pulser måler om tiltakene virker. Verneombudet ser de samme tallene som ledelsen. Alt lagres med dato, og rapporten følger stegene i § 3-1 bokstav c. Se hva loven krever, og hvordan Orgpuls gjør det.