Ytringsklima: når folk ikke sier fra

Hva loven sier

Arbeidsmiljøloven kapittel 2 A gir arbeidstakere rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og nevner uforsvarlig arbeidsmiljø som et eksempel. Gjengjeldelse mot den som varsler, er forbudt.

Ytringsklimaet er det som avgjør om rettighetene brukes i praksis. En rutine på papiret hjelper lite hvis folk ikke tror det er trygt å si fra, eller ikke tror at noe skjer.

Hva Orgpuls spør om

Faktoren «Ytringsklima» måles med tre påstander, besvart på en femdelt skala fra helt uenig til helt enig:

• «Jeg kan si fra om kritikkverdige forhold uten å frykte konsekvenser»
• «Når noen melder fra om et problem, skjer det noe med det»
• «Uenighet blir tatt opp åpent hos oss, ikke i gangen etterpå»

Les tallet riktig

• Hvilken påstand er lavest? Frykt for konsekvenser er noe annet enn at meldinger ikke følges opp. Det første handler om trygghet, det andre om oppfølging.
• Hvem gjelder det? Et lavt tall i én avdeling peker ofte på hvordan lederen der møter innvendinger.
• Kommentarene – er det få som skriver i fritekstfeltet, kan også det si noe om klimaet.

Vanlige årsaker

Ytringsklimaet formes mest av hva som skjer rett etter at noen har sagt fra. Typiske årsaker til et lavt tall:

• meldinger og innspill som aldri får svar
• ledere som forsvarer seg eller blir irritert når noen er uenige
• uenighet som glattes over i møtet og tas i gangen etterpå
• erfaringer med at den som sa fra, ble stemplet som vanskelig
• uklart hvor og hvordan man kan si fra

Tre tiltak som virker

Forskningsgrunnlaget: forskning på psykologisk trygghet (Edmondson). Det som flytter tallet mest, er hva lederen gjør i øyeblikket etter at noen har sagt fra.

Mål om det hjalp

Ta en kort puls på faktoren et par måneder etter at tiltaket er innført. Flytter ikke tallet seg, traff tiltaket ikke årsaken, og dere må tilbake til gruppen og spørre på nytt. Les mer om hvordan dere går fra resultater til tiltak og hvordan dere går gjennom resultatene med de ansatte.